Hva forventes det at du kan og hva innebærer det å jobbe med bærekraft i din virksomhet?
Som du sikkert merker, er bærekraft i vinden som aldri før. Du opplever det kanskje som et krav fra dine kunder eller at forventningene og lovverket sniker seg innpå.
Det skjer mye innen dette område nå. Det er mye du og din bedrift trenger å forholde dere til. Og nettopp derfor tenker jeg det er på tide jeg endelig kommer igang med et nyhetsbrev på dette område, så du også kan ta del i og ta kontroll over dette område som er kommet for å bli.
Jeg vil ikke klare å svare ut alt i dette nyhetsbrevet, men sakte men sikkert skal vi klare å spise en og en bit av denne store elefanten, som det etterhvert oppleves å ha blitt for mange.
La oss begynne med ordet Bærekraft. Det brukes overalt, alle skal ha en mening om det og ingen ønsker å bli svar skyldig om en ny medarbeider eller en kunde spør om deres bærekraftsprofil. Politikere bærer bærekraftspin, bedrifter har egne bærekraftsider hvor de beskriver sitt bærekraftarbeid og finansmarkedet krever innsyn i virksomhetens bærekraftstrategi for å investere penger.
Alle snakker om bærekraft, men vet vi egentlig hva dette betyr?
Det har begynt å bli et utvannet ord, et buzzord alle skal ha en formening om. Så kanskje er det greit vi starter helt fra begynnelsen av.
Her kommer Bærekraft sin ABC:
Først må vi snakke om hva det egentlig betyr og dets opphav.
Begrepet bærekraftig utvikling kom først på dagsorden gjennom rapporten “Vår felles framtid” fra 1987. Rapporten ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland og omtales ofte som Brundtland-kommisjonen. Denne kommisjonen ble nedsatt av FNs generalsekretær i 1983.
I denne rapporten fikk vi får første definisjon av bærekraft
“En samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov”
Sustainability som kommer av ordet sustain som betyr å opprettholde kan lett lenkes til denne definisjonen. Det er verre med ordet bærerkaft. Hva betyr det egentlig?
Ordet bærekraft er kjent fra lenge før vi snakket om bærekraftig utvikling. Grunnbetydningen ligger i kraften et underlag har til å bære noe annet. Vi kan snakke om isens bærekraft – om isen på et vann var tykk og sterk nok til å bære folk, så man trygt kunne gå på den. I overført betydning snakker vi om buffer nok til å tåle en investering eller i økologien en arts maksimale antall artsfeller som kan leve i et område uten å utslette seg selv. Det vil avhenge av tilgang til ressurser og reproduksjon.
“Hva i all verden tenkte han på, han som hogde det siste treet på Påskeøya? Jordsmonnet var ødelagt, de fleste dyr var utryddet, og nå forsvant den siste mulighet til å bygge en kano og dra”
Selv om det er sådd tvil om denne teorien om hvorfor Påskeøya sin befolkning nesten døde ut er den et godt eksempel på hvordan det kan gå når en art virkelig ikke respekterer dette med å leve bærekraftig.
Bærekraft kommer fra ordet bæreevne. Dette igjen handler om å leve i balanse. Alt har en begrensning, som ofte blir omtalt som en koeffisient K. K vil fra naturens side begrense en arts vekst til et nivået hvor denne arten lever i harmoni med resten av økosystemet. Rovdyr er med på å begrense beitedyr, mens antall beitedyr må heller ikke bli for liten, for da dør rovdyrene.
Men hva skjer når vi ikke respekterer K? Når vi ikke lenger har noen naturlig K, som begrenser vår arts utbredelse på vår klode? Vi tar for oss av naturressurser, vi gjør om viltområder til beitemark, vi tar til oss av større og større deler av jordas overflate og økosystemet er for lengst ute av balanse. Den viktigste faktoren nå er utslipp av klimagasser. Vi har så store mengder klimagasser i atmosfæren nå som jorda ikke klarer å absorbere i takt med utslippene. Co2 er en gass som plantene bruker for å vokse, men det er færre planter til å absorbere og større andel Co2. Det er også en gass som absorberes av våre hav, naturlig til økosystemet under havoverflaten. Som en følge av overmetning av CO2 absorberer havene for mye av denne gassen og de blir forsuret.
Alt i alt bruker vi mer naturressurser enn jorda klarer å regenerere, vi utnytter ulike kulturer, betaler ulikt og urettferdig og presser på for en stadig økende økonomisk vekst i samfunnet på bekostning av menneskerettigheter og miljøet. Dette er det motsatte av bærekraft. Vi lever over evne.
Vi kan sammenligne det med å ta opp mer lån i banken enn vi har råd til å ta opp. Vi lever på kreditt. Nå er tiden kommet til å betale tilbake gjelden. Og det er da vi snakker om bærekraftig utvikling. Vi lager en plan for å komme i balanse igjen. Vi lager en tilbakebetalingsplan..
FN viser til at det er tre dimensjoner relatert til bærekraft som må være til stede for å sikre en bærekraftig utvikling på verdensbasis¨
De tre dimensjonene er miljømessige forhold, sosiale forhold og økonomiske forhold.
Med miljømessige forhold menes å ivareta natur og klima som en fornybar ressurs
økonomiske forhold skal sikre en jevn fordeling av ressurser og en trygg hverdag for alle uten fattigdom og korrupsjon
Med sosiale forhold menes å sikre menneskerettigheter og fokusere på at alle mennesker skal ha et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.
Etter Rio konferansen i 1992 ble FNs kommisjon for bærekraftig utvikling opprettet for å videreføre arbeidet som var gjort frem til da. I 2013 ble stafettpinnen tatt over av Høynivåforumet for oppfølging av bærekraftsmålene (High-level Political Forum on Sustainable Development – HLPF).
Flere ulike fora, men alt i regi av FN. Det er gjennom Brundtlandskommisjonen bærekraftig utvikling vokste frem og med dette grunnlaget fikk vi i 2015 fikk de 17 bærekraftmålene vi kjenner til i dag.
Når vi nå vet hvor ordet kommer fra og ordets betydning kan vi begynne å se nærmere på hva dette innebærer for din bedrift i praksis. Dette vil det komme mer om i kommende nyhetsbrev.